Monthly Archives: mai 2014

Takk for meg!

Da var vi kommet til slutten av semesteret, og da også slutten på min bloggkarriere. Det å lage en refleksjonsblogg til eksamen er noe som er helt nytt for meg, men noe som jeg fant veldig spennende og interessant. Jeg føler at jeg har lært mye som er veldig relevant for den bransjen jeg har lyst til å jobbe med i fremtiden.

WordPress som verktøy har vært overraskende greit å manøvrere med tanke på at jeg aldri har brukt det før. Blogg som medium har jeg brukt en gang før, men da med en helt annen agenda. Den gangen holdt jeg ikke ut så lenge før jeg fant ut at det ikke var min greie. Men denne faglige måten å bruke bloggplattformet på liker jeg veldig godt! I tillegg til å ha fått gjøre research på mange interessante og relevante tema har jeg også snublet over andre fagblogger slik som denne som jeg synes er veldig inspirerende for min faglige fremtid.

Min utvikling som blogger vil jeg si har gått i en stigende kurve fra dag en. Jeg har blitt flinkere å finne relevant kunnskap på nett og sette det opp til tekster som jeg er komfortabel med at skal spres ut til det «store skumle» internettet. I tillegg så har jeg som sagt lært mer om wordpress som plattform og lært meg å utnytte det bedre. Jeg både håper og tror at en kan se min positive utvikling når en leser gjennom mine innlegg. Noe jeg er veldig åpenbart er nok at jeg har blitt flinkere til å legge ved relevante bilder i innleggene mine.

Mitt første innlegg på denne bloggen handlet om hva jeg håpte jeg skulle få ut av dette faget, og hvordan bloggen kom til å påvirke min læring;

«I løpet av dette semesteret håper jeg at jeg skal få et bedre innsyn i dagens spennende teknologiske verden, med sosiale medier. Jeg regner også med at jeg skal få en større kompetanse innen kommunikasjons faget, både praktisk og teoretisk. Digital formidling er et fag som handler om alle de moderne måtene vi har å kommunisere på nå i 2014, og veien vi har gått for å komme til det punktet vi er på nå». 

Sitatet ovenfor er direkte hentet fra det jeg skrev i starten av semesteret. Jeg vil si at jeg har lært mye om vår moderne verden på nett. Jeg har lært veldig mye om nettmediets potensiale og reflektert en god del over hvilken retning det kommer til å ta i fremtiden. Jeg har også lært å skrive bedre for nettet, og lært om wordpress som et hjelpemiddel.

For oppsummere enkelt og greit hva jeg har lært dette semesteret i KOM109 Digital Formidling har jeg satt opp en liste;

  • Jeg har lært om hvilke utfordringer nettet står ovenfor og hvilke ulemper som kan komme av at vi har internett til råde og bruker det i en såpass stor del av hverdagen vår.
  • Jeg har lært mye om utviklingen av sosiale medier, og hvordan dette kan komme til å utvikle seg videre i fremtiden.
  • Hvordan forskjellige merker og bedrifter velger å markedsføre seg selv på ulike digitale plattformer med ulike hjelpemidler for å nå ut til sin målgruppe.
  • Hvordan nettavisene stadig utvikler seg og bruker mer og mer multimedia.
  • Lært om nye uttrykk som jeg aldri hadde hørt før, men som jeg nå er blitt veldig engasjert i. Et eksempel er Net Neutrality .
  • Jeg har lært hvor ekstremt viktig det er å være kildekritisk, og hvilke måter du kan være sikker på at kilden din er troverdig.
  • Hvordan alle har mulighet til å være journalist på nettet, og hvordan dette kan true den gravende og tradisjonelle journalistiskken vi alltid kunne stole på før.
  • Jeg har lært mye om Gamification i både læring og nettaviser, og synes dette er et veldig interessant emne som jeg uten tvil kommer til å følge med på fremtiden.

Det er nesten litt vemodigt at jeg skal avslutte denne bloggen nå, men det er med et godt hjerte jeg gjør det. Jeg føler at jeg har nådd målene jeg satt for denne refleksjonsbloggen. Jeg har også lært mer om meg selv og hva jeg vil jobbe med i fremtiden. Mange nye uttrykk som omhandler nettet og dets potensiale har blitt en naturlig del av mitt vokabular, dette ser jeg på som veldig positivt ettersom jeg har tenkt å fortsette på denne karrierestien.

Så tusen takk for meg! En ekstra takk til alle dere som har vært innom og lagt igjen en kommentar. Dette har vært en morsom og lærerik opplevelse for meg, men jeg kjenner også at jeg er klar for sommerferie. Til høsten skal jeg skrive bachelor så da jeg trenger å lade opp batteriene.

God ferie! 🙂

Advertisements

Gamification

Det å finne nye måter å tilegne seg kunnskaper på og spre informasjon på en måte som gjør at folk engasjerer seg er noe som er veldig aktuelt for tiden. Det blir vanligere og vanligere å bruke spillmekanikk på andre steder enn i dataspill. Vi kan se det i alt fra et trafikk-kamera som har lagd et lotteri hvor de som holder fartsgrensene kan vinne, til nyhetssimulatorer om f.eks. jordskjelvet på Haiti hvor en kan gå inn i enten en hjelpearbeider, journalist eller en overlevende sitt synspunkt og erfare hva de erfarte.

Selv synes jeg at dette er en veldig god idé, jeg merket hvor engasjert jeg ble i alle de forskjellige grafikkene og spillene jeg prøvde ut når jeg gjorde research til dette blogginnlegget. Det jeg vil si engasjerte meg mest og som jeg brukte en del tid på er denne grafikken eller «spillet» hvor jeg skal spille den 28 år gamle sunni muslimen Karima fra Syria. Hun ser seg nødt til å flykte p.g.a omstendighetene i landet sitt, det er her jeg kommer inn og tar valg og følger henne på reisen til frihet. Første gang valgte jeg feil og endte opp i en camp i Bulgaria hvor Karima ikke kunne flykte, og hvor hun heller ikke hadde noen fremtid. Men den andre gangen klarte jeg å få henne i sikkerhet til Sverige hvor hun endelig fikk oppholdstillatelse. Disse type «spill» gir oss et mye mer «hands on» perspektiv og gjør oss engasjerte samtidig som vi lærer mye, i dette tilfellet om hvordan det er å være flyktning fra et krigsfullt land.

 

 

 

Skjermbilde 2014-05-08 kl. 23.39.23                                                   Skjermdump fra The Guardian

Gamification er også et verktøy som kan og blir brukt hyppig i undervisning. Det å gi barn og unge en morsommere måte å lære på tror jeg er en veldig god idé. Jeg er selv i en generasjon som har vokst opp med spill i læring. Jeg husker fortsatt hvordan jeg kunne sitte i flere timer å kose meg foran PC skjermen og spille ulike spill som lærte meg både og regne og skrive bedre. Jeg tror selv at dette gjorde at jeg ble mer interessert og flinkere i skolesammenheng. Jane McGonigal sier i dette videointervjuet at det å få en umiddelbar respons og belønning for det du gjør har en positiv innvirkning på viljen til å lære og et ønske om å gjøre det bedre neste gang. Det gir også et avbrekk i form av at du får bruke andre deler av hjernen ved å ha en mer praktisk tilnærming til fagstoffet.

Gamification som virkemiddel er veldig effektivt både innenfor kommunikasjonen i nyhetsbildet og i skolen. Det at en gjør læring og tilegning av informasjon lettere og morsommere kan fort tenkes å gjøre at flere får forståelse av emner og nyheter som de kanskje ellers ikke ville ofret så mange tanker.
Det at gamification har fått så gode tilbakemeldinger gjør at flere bransjer og bedrifter bruker dette som et hjelpemiddel. Det kan enten være spill for å markedsføre seg selv og sine produkter slik som tacospillet TVNorge har i samerbeid med Meny, eller det kan være slik som denne reklamen for bilmodellen for Honda. Det den nye Honda Insight ønsker å oppnå er at sjåføren skal se på kjøreturen som et spill hvor målet er å kjøre mest mulig grønt og miljøvennlig, når du har hatt en miljøvennlig kjøretur vil du låse opp ulike achievements. Dette mener Honda vil gjøre bilistene flinkere til å opptre miljøvennlig siden konkurranse instinktet slår inn og en ønsker å gjøre det best mulig for å få høyest mulig score.

Skjermbilde 2014-05-08 kl. 23.50.28

 

                                         Skjermdump fra reklamefilmen for Honda Insight

Selv om gamification får flere folk engasjerte i alt fra norskundervisning, flyktnings debatten og miljøvennlig kjøring, er det likevel noen kritikere der ute som mener at gamification gir et mer useriøst preg over saker som fortjener mer respekt. Noen mener at seriøse og tragiske saker slik som for eksempel jordskjelvet og katastrofen på Haiti ikke burde bli fremstilt i en «morsom» spillversjon. Til en viss grad kan jeg forstå dette, men så lenge det gjøres på smakfull måte med hjelp av informativ tekst som gjør at en får et bedre innsyn og forstår mer slik som denne online experiencen jeg har nevnt tidligere gjør det synes jeg det er et bra tiltak.

I fremtiden håper jeg at vi ser mer til denne teknologien både på skolen og i nettavisene. Det gir ny motivasjon til læring og gir oss perspektiver og dybdeinformasjon som vi ellers ikke ville tilegnet oss gjennom vanlig lesing. Det vil uten tvil bli spennende å følge med videre hvordan gamification vil utvikle seg som hjelpemiddel både innen markedsføring, undervisning, nyhetsformidling og om vi vil få nye idéer innen forskjellige bransjer, både nyskapende og noen kanskje litt «over the top». En ting er sikkert; dette er en teknologi jeg kommer til å følge med på i fremtiden!

 

Er du kildekritisk nok?

I det siste har det vært mye diskusjon rundt temaet kildekritikk. På Facebook og andre sosiale medier florerer det rundt med linker som fremstår som ekte nyheter. I følge artikkelen til Niels Ebdrup for forskning.no, stoler vi ofte blindt på de opplysninger vi får fra venner og familiene våre via sosiale medier eller nettsider som ser troverdige ut. Dette kan skape problemer for enkeltpersoner som får falske rykter om seg selv spredd rundt på nettet til alle og enhver, i tillegg til at det kan skade større grupper med mennesker eller bedrifter og organisasjoner.

Det å stole blindt på hva dine venner poster på for eksempel Facebook er veldig vanlig. Jeg har selv sett at mange av mine facebook venner har postet linker om at kjendiser har skilt seg, gjort ulovlige ting, ja til og med at de har dødd selv om de er like levende som meg og deg.
Tidligere var de aller fleste som overbrakte nyheter journalister som hadde sjekket kildene sine grundig, men i våre dager kan alle og enhver opptre som journalist på nettet. Hvis du tar med den faktoren om at mange av disse kan lage nettsider som har et profesjonelt og troverdig preg over seg, får vi et hav av rykter og falske nyheter som kan spre seg som ild i tørt gress på rekordfart via delefunksjonen på sosiale medier og lignende.

Skjermbilde 2014-05-06 kl. 23.18.52Eksempel på et såkallt Death Hoax, fra en tilsynelatende troverdig nettside hentet herfra.

Det å vite om en nyhet er falsk eller ikke kan til tider være en vanskelig sak, det er ikke bare oss vanlige folk som kan gå i fella og tro på ting som ikke har noen rot i virkeligheten. Den 21 desember 2001 bringer TV2- nyhetene meldingen om at fildelingsprogrammet «Napster» gir «uvedkommende mulighet til å få full kontroll over datamaskinene som bruker programmet», dette viste seg å ikke stemme, men at det heller var en falsk nyhetsmelding som kom fra en nettside som gav seg ut for å være nyhetstjenesten Yahoo!News.  (Hannemyr, 2005: Hva er internett, s.71)

Et litt nyere eksempel på at falske nyheter blir spredd via sosiale medier hentet fra artikkelen til Ebdrup som er nevnt ovenfor, er saken fra den 22 januar 2013 da det ble spredd et rykte om at direktøren fra Deutche Bundesbank, Jens Weidmann, skulle gå av via Twitter. Dette ryktet fikk store konsekvenser for finansverdenen da det førte til at euroen tapte hele 0.55 prosent i verdi i forhold til dollaren. Det at rykter fra falske nyhetskilder kan ha så store konsekvenser for en så viktig del av vårt moderne samfunn som finansverdenen får en virkelig til å tenke.

Når en ser at store aktører som TV2 og verdens finansmarked kan bli lurt av falske rykter, kan det være vanskelig å tro at den vanlige mannen i gata kan unngå å gå i den samme fella. Jeg selv kan trygt si at jeg har blitt usikker på ting jeg har lest rundt omkring eller saker jeg har sett blitt delt rundt på sosiale medier. Personlig er jeg veldig kritisk til disse type nyheter, men de personene som sender de ut blir bare flinkere og flinkere til å virke troverdige og dermed tror jeg at dette er et problem som bare vil vokse og bli mer innviklet i fremtiden.

Så hvilke virkemidler kan vi ta i bruk for å verifisere informasjonen vi finner på nettet? Det aller beste rådet jeg kan gi er uten tvil å være veldig kritisk til alt du leser på nettet, selv om kilden fremstår profesjonell burde du alltid prøve å finne en annen kilde som kan bekrefte informasjonen. I tillegg så er den sunne fornuften et veldig godt virkemiddel for å se hvilke nyheter og lenker som har rot i virkeligheten. Bruker du ikke den kan du ende opp med både misinformasjon og å bli et offer for datavirus og lignende. Jeg vil også si det er en god idé og prøve å finne ut mest mulig ut om forfatteren av materialet. For å ramse opp en del virkemidler en kan ta i bruk har jeg satt opp en liste:

  • Vær veldig kritisk til alt du leser
  • Prøv å finne en annen kilde som bekrefter informasjonen
  • Bruk din sunne fornuft
  • Undersøk forfatteren nøye
  • Sjekk datoen på når materialet er blitt publisert
  • Finn ut hvem materialet er ment å leses av (er du på en ny- nazistisk side vil du finne annerledes informasjon om de samme temaene som andre sider publiserer)
  • Sjekk kilden din sine kilder, og vurder de på lik linje som din hovedkilde
  • Sjekk kommentarene til andre lesere under innleggene
  • Finn ut om de som publiserer har andre motiver enn å informere, om de er blandet inn i saken selv eller at de for eksempel har investert penger i temaet
  • Hvis det er en undersøkelse du leser sjekk at den ikke er sponset av en av partene

Følger en alle disse punktene er du nesten garantert å ikke bli lurt av falske nyheter. Lykke til!